Kan man låne penger for å investere i kunst?

Edvard Munch, Odd Nerdrum, Vebjørn Sand og Bjarne Melgaard. Listen over internasjonalt anerkjente norske kunstnere er lang – og stadig økende. Suksessen har også trigget nordmenns interesse for kunst. En artikkel i Trondheimsavisen Adressa avslørte hvordan nordmenn de senere årene har fått øynene opp for kunst som et investeringsobjekt.

Får man innvilget et lån hvis man skal bruke pengene på kunst-investeringer?

Ja, det kan man få. Riktignok finnes det ikke én spesifikk type lån som kun gjelder kunstkjøp. Derfor blir man nødt til å søke forbrukslån.

Grunnen til det er at ingen banker ser på kunst som et særlig sikkert investeringsobjekt. Man kan riktignok forsikre kunstobjektet sitt. Allikevel er det ikke noen norske banker som med sikkerhet kan vurdere om objektet vil gå opp eller ned i pris. Derfor er det heller ikke mulig å sette en fast verdi på kunsten.

For å forklare dette nærmere kan vi sammenligne malerier og skulpturer med litt vanligere investeringsobjekter; nemlig hus og bil.

Forskjellen på kunst og hus/bil

Det har blitt solgt, brukt og destruert såpass mange biler at vi kjenner bilens levetid. Dokumentasjonen er tydelig: en bil avskrives med en viss prosentsats hvert år. Det gir banken mulighet til å ta høyde for den fremtidige verdien av bilen når de skal beregne et billån.

Akkurat samme logikk gjelder for eiendom. Det selges titusener av leiligheter, hytter og rekkehus hvert år. Dette gir banken et godt grunnlag for å kalkulere verdien av det låntakeren sitter med.

Så hvorfor kan ikke bankene måle verdien av et maleri?

Fordi kunst skiller seg ut ved at den ofte har en veldig subjektiv verdi. Selv kunsteksperter sliter ofte med å bli enige om verdien på kunstobjekt. Da kan man ikke regne med at ansatte i noen av Norges banker skal klare det.

Hva tjener jeg på å ta opp forbrukslån for å kjøpe et maleri?

Først må du forstå mekanismen bak hvordan kunstobjekter bytter hender. Det aller meste av kunst selges via auksjoner. Dette kan være både fysiske, men også nettbaserte auksjoner. Her har man ikke veldig mye tid på seg til å betale etter at man har slått til på et godt tilbud.

Nøkkelen til suksess ved slike investeringer er å kunne slå til kjapt. Heldigvis lever vi i en digital verden hvor det går veldig kjapt å skaffe seg ekstern finansiering. Det tar ikke mer enn noen få minutter å fylle ut en forbrukslån-søknad på nett, og svaret kommer i løpet av et par dager.

Bør jeg søke lån før eller etter jeg har kjøpt kunsten?

Ulempen med å søke lån etter at du har avtalt et kjøp er ganske åpenbar. Banken kan, av ulike grunner, avslå lånesøknaden din. Da står du i en veldig kinkig situasjon som du helst skulle ønske at du aldri satt deg selv i.

Allikevel er det kjedelig å få innvilget lån uten at man får brukt pengene. Man kan alltid betale tilbake lånet uten å bruke pengene. Riktignok skal man regne med at banken tar et opprettelsesgebyr og renter for tiden pengene har stått på kontoen din.

Det å søke forbrukslån for å kjøpe kunst kan derfor være en risikosport. Men det er vel også noe man kan si om denne type investering i utgangspunktet.

Vil investeringen gi positiv avkastning?

I finansverden brukes ofte et uttrykk kalt ROI (”Return on Investment”). Det beskriver den tilbakebetalingen man regner med å få som følge av investeringen. Kort fortalt skal inntektene være større enn kostnadene på en gitt investering.

I denne konteksten betyr det at lånets kostnader skal være lavere enn kunstobjektets verdiøkning. La oss ta et eksempel:

Du kjøper et maleri i dag til 100,000 norske kroner. Om tre år får du solgt det for 200,000,-. Samtidig har forbrukslånet blitt tilbakebetalt i sin helhet. For å oppnå en positiv ROI skal altså lånekostnadene (gebyr + renter) over en treårsperiode være mindre enn 100,000,-.

Da har du, per definisjon, gjort en god investering.